Fiji

Bula! Vi hadde det HELT FANTASTISK paa sydhavsoyen Fiji. Paradis! Imidlertid var det mye av moroa som foregikk paa nattestid, og innholdet i de fortellingene egner seg ikke for denne bloggen... Men jeg skal prove aa gi et inntrykk av hvordan vi hadde det likevel.

Fiji er et av de beste stedene vi har vaert til naa. Det var veldig deilig aa komme seg til litt sol og varme etter kalde hostdager i New Zealand. Vi besokte to oyer, Manta Ray i Yasawa-oyene og partystedet Beachcomber naermere hovedoyen. Forste natten paa Fiji overnattet vi paa hovedoyen og dagen etter tok vi baat til Manta Ray. Da vi ankom fikk vi velkomstsang av de ansatte, og saa sjekket vi inn i buret vaart. Buret er egentlig ikke et bur, men lansbyhytte kalles bure paa fijiansk. Saa vi hadde en hyggelig liten hytte paa stranden. Den var faktisk litt eksklusiv for de fleste andre bodde i et enormt dorm. Paa Manta Ray levde vi livet, med late sommerdager. Forste dagen var jeg faktisk litt rastlos, vi har jo hatt et ganske hektisk backpacker program de siste maanedene. Men etter en dag eller to kom jeg inn i det,og hadde det da helt flott! Paa Manta Ray kunne man bare gaa rett ut fra stranden og snorkle blant de mest fargerike fiskene jeg noensinne har sett. Vannet var utrolig klart og det var utrolig mange fisker! Korallen var ogsaa flott og fargerik. Jeg synes faktisk det var finere aa snorkle her enn paa Great Barrier Reef. Saa vi snorklet minst en gang per dag. Vannet var ogsaa deilig og varmt.


Jeg hadde nesten litt leirskolefolelse da jeg var paa Manta Ray. Det var nemlig kun tre maaltider om dagen og for hvert maaltid kalte de paa oss med trommer. Vi satt paa langbord og hadde det egentlig ganske saa koselig. Traff mange koselige mennesker. Men det var ganske rolig paa oyen og vi gikk og la oss tidlig hver dag.


En av dagene var vi paa en Village Trip, der vi besokte en landsby paa en oy i naerheten. Dette var ganske spennende. Vi besokte skolen og snakket med skolebarna (de er faktisk veldig flinke i engelsk, selv barna paa 3 aar laerer det), tittet paa kirken og var paa et lite marked. Spennende.
Ellers saa vi paa solnedgangen og da vi skulle dra, fikk sang de en hadesang til oss ogsaa hadde vi tautrekkingkonkurranse (ikke spor meg hvorfor) Alt i alt hadde vi det flotters, og vi ble ganske brune og fine.

Etter to timer paa baaten kom vi til Beachcomber, som om mulig ble en enda bedre opplevelse enn Manta Ray. Her hadde vi ogsaa bestilt et bur, men vi holdt paa aa le oss i hjel da vi saa det. Og grunnen til det var ikke at det var daarlig, tvert imot! For oss backpackere var det som en suite! Utrolig stort rom, med eget bad, kjoleskap, hengekoye og strandlinje. Helt vilt! Saa vi koste oss glogg ihjel der!

Maaltidene fungerte paa samme maate paa Beachcomber, men det var mye flere mennesker der. Da vi koste oss med middagen forste dagen og ante fred og ingen fare, kvapp jeg plutselig til! For var det ikke noe kjent med jentene som satt paa nabobordet? Joda, det var ingen ringere enn Merra og company. For de av dere som naa tenker "hvem i huleste er det...?", kan jeg bare si at dere ikke har fulgt med nok paa bloggen. Og dere har ogsaa gaat glipp av det feteste innlegget paa hle bloggen. Den observante blogg-leser vet selvfolgelig at dette er en forferdelig fransk dame vi motte paa Fraser Island i Australia. Vi ante ikke hva vi skulle gjore da vi saa henne, for var virkelig ikke saa stor, tok vel fem minutter aa gaa rundt hele. Vi bestemte oss for aa la dem ta det forste steget. Da de ikke gjorde det, sa Marianne hei til dem, men de svarte ikke. Saa de to neste dagene oversaa vi hverandre og ba til oyguden om at de maatte forlate oyen snart. Og det gjorde de heldigvis for oss...

Vi ble imidlertid kjent med masse masse kule folk. (og triumferte over franskmennnene der, ettersom de bare snakker med andre som kan fransk. haha.) Motte igjen noen vi hadde mott i Australia og paa Manta Ray, i tillegg til at vi ble kjent med en norsk, en svensk, noen irske, noen australienske og en haug med engelskmenn. Disse spilte vi blant annet Ring of Fire med, uten at jeg skal gaa for naerme inn paa det. (jf. innledningen..) Men goy hadde vi det i alle fall. En av dagene var vi med pa et krabberes, Marianne vant auksjonen om den norske krabben, Vikings, men han var ganske daarlig dessverre. Det var ogsaa liveband som spilte diverse sydenmusikk hver dag, og litt fijiansk dans, sang og flammeshow. Dessuten ble vi gode venner med de ansatte paa stedet, spesielt de hyggelige, middelaldrede damene som jobbet i baren... Hele baromraadet og dansegulvet var forvovrig sand.

Ellers kan jeg bare si at jeg hadde det helt fantastisk paa Fiji, og at jeg ikke hadde lyst til aa dra derfra! Vinaka!